Ramen går internasjonalt

Ramen kom til Europa for lenge siden og har vært populær siden den gang. For mange er det stjerneeksemplet på japansk mat. Flere og flere restauranter tilbyr nye varianter av ramen som skiller seg fra den japanske originalen. Men er ramen i det hele tatt en japansk rett? Og hva med resten av verden; hvordan lages ramen i andre kulturer? Bli med oss på et dypdykk i det store ramenuniverset ​​og oppdag din nye yndlingsramen med våre eksklusive oppskrifter.

Hva er egentlig ramen?

Hvis du ikke kjenner til ramen ennå, lurer du kanskje på hva som er greia med hypen rundt nudelsuppene som du kan bestille overalt eller kjøpe ferdig på supermarkeder. Det særegne med denne typen nudelsuppe er på den ene siden de spesielle buljongene, som er viktige smaksbærere for nudlene. Fire vanlige buljonger er:

• Shoyu: En buljong basert på soyasaus
• Shio: Hovedsakelig saltbasert, vanligvis laget med en kraftig fiskesuppebase
• Miso: Fermenterte soyabønner i form av en pasta gir grunnlaget her
• Tonkotsu: Kokt svinebein som blir til en melkehvit buljong

Naturligvis finnes det mange andre varianter, som ofte består av en blanding av shoyu og for eksempel en krydret kimchisaus eller andre sauser.

Det finnes også mange ulike toppingsalternativer å velge mellom. Paret med buljongenes karakteristiske smak gir de noen helt spesielle smakskombinasjoner, som gjør hver ramensuppe unik. Noen av ingrediensene du vanligvis finner i klassisk japansk ramen er nori (tørket tang), menma (bambusskudd), chashu (stekt svinekjøtt), moyashi (soyaspirer) eller tamago (bløtkokt egg i soyasaus) – bare for å nevne noen.

Ramens historie

Siden ramen har blitt berømt internasjonalt, forbinder folk flest det med Japan. Den originale ramen kommer faktisk fra Kina. Ramen, slik vi nyter det på japanske restauranter i dag, fantes ikke i denne formen på den tiden. Ideen om å ha nudler i en suppe ble overlevert fra Kina på 1800-tallet. I de dager kom mange reisende eller innvandrere til Japan og tok med seg ting som klær eller mat fra deres kulturer for å handle. Det var i Chinatown i Yokohama, like ved Tokyo, at nudelsupper spredte seg til Japan, ettersom Yokohama hadde en stor handelshavn. Den første ramenrestauranten i Japan så dagens lys i 1910 i Asakusa i Tokyo. En av de mest populære ramenvariantene, Fukuoka-ramen, ble ikke til før rundt 1950. Funfact: Dette skjedde ved et uhell, fordi en kokk lot suppen koke altfor lenge, til buljongen ble hvit og melkeaktig. Til hans overraskelse ble den helt perfekt. Denne måten å lage ramen på har fortsatt til våre dager.

I etterkrigstiden begynte hveteforbruket å øke igjen, noe som gjorde at folk kunne lage ramennudler. Det begynte å komme mange utendørs matboder. Ramen var og er fortsatt hurtigmat. Oppfinnelsen av hurtignudler, som gjorde det mulig for folk å tilberede ramen hjemme raskt og enkelt, kom også denne tiden. I dag er ferdiglagde nudelsupper en helt egen matkategori, og bølgen ser ikke ut til å stoppe med det første.

Bare i Japan er det nå over 24 000 ramenrestauranter – 5000 av dem bare i metropolen Tokyo.

Ramen i Europa

Ramen har blomstret i Europa de siste par tiårene, og trenden bare vokser. Det dukker opp flere og flere japanske eller japanskinspirerte restauranter. I London har for eksempel tonkotsu ramen blitt populært, mens i Tyskland er det shoyu som går foran. Men la oss ta en nærmere titt på det.

I Tyskland, nærmere bestemt i byen Düsseldorf, ligger den berømmelige Immermannstrasse. I denne gaten florerer det av japanske restauranter og dagligvarebutikker, siden det japanske samfunnet der er det største i Europa. Dermed har det utviklet seg til et kultområde som også tiltrekker seg folk langveisfra. Bare i denne gaten er det mange ramenrestauranter og supermarkeder som selger ulike varianter av hurtigramen. Men ikke bare i Tyskland – nudelsupper er blitt en trend over hele Europa. I storbyene kan du nyte nudelsuppen i utallige varianter, i japansk stil eller på andre måter. Den veganske ramenvarianten er klart mest fremtredende i Europa. Veganisme eller vegetarisme er ikke særlig høyt på dagsorden i Japan, i motsetning til Europa. Shoyu brukes ofte som grunnlag for veganske supper.

Ramen i Asia

Mange av de moderne variantene av ramen kommer faktisk fra de omkringliggende asiatiske landene. I Sør-Korea, for eksempel, er kimchi ramen en veldig populær rett. Den rødlige kimchi-sausen gir buljongen en avdempet eller en mer intens krydret smak, avhengig av mengden. En populær topping i Korea er smeltet ost, som blir flytende i sausen og gir en helt spesiell smak.

Thailand er kjent for sin peanøttnudelsuppe med kokosmelk. Her brukes ofte tofu i stedet for kjøtt, og det er et supert alternativ for vegetarianere og veganere. I Asia finnes det også mange andre varianter med for eksempel risnudler i stedet for hvetenudler. Teknisk sett burde disse egentlig ikke kalles ramen. Men hvis vi husker på at ramen slik vi kjenner den i dag, rett og slett er et resultat av nudler i en suppe – uansett hva slags nudler - er navnet innafor. Den vietnamesiske nudelsuppen Pho, som består av risnudler, rismel og vann, finnes også på mange europeiske menyer som byr på vegansk eller typisk japansk ramen.

Historien fortsetter

Alt i alt kan det sies at variantene av ramen har vært sterkt påvirket av de asiatiske landene, og denne påvirkningen har blitt brakt til oss i Europa. Hvem vet, kanskje du en dag finner typiske europeiske retter slått sammen til ramensuppe på menyen. Uansett Det er ingen tvil om at ramen er den store snakkisen verden over, og retten utvikler seg og gjenoppfinner seg selv hele tiden.

I Japan har stort sett hver eneste ramenrestaurant sin egen unike buljong for å få den til å skille seg ut. Siden det er vanskelig å tilberede buljongen hjemme, har vi i Kikkoman laget en suppebase som du enkelt kan lage ved bare å tilsette kokende vann.

Begynner du å bli småsulten? Ta en titt på våre mange nye ramenoppskrifter. I tillegg til tradisjonell japansk ramen har vi vegetariske og veganske alternativer, og dessuten oppskrifter med et anstrøk av det europeiske.

Kilder:
ramenyokocho.com/ramenhistory