Nyt et koselig måltid sammen: hot pot istedenfor raclette

Hot potens historie: en tradisjon som samler folk

Hot pot, altså «ildgryte», kommer fra Kina, hvor den har stått på bordet i over 1000 år. Opprinnelig ble den brukt som et varmende fellesmåltid for arbeidere og reisende i de kalde vintermånedene. Med tiden ble den populær over hele Asia, og hvert land – til og med hver region – utviklet sin egen variant med ulike ingredienser og tilberedningsmetoder. 

• Kina: Den eldste formen for hot pot kommer fra Mongolia, hvor nomadene satte store gryter på bålet for å koke kjøtt og grønnsaker. I dag er den mest kjente varianten Sichuan hot pot, berømt for sin sterke buljong med chili og sichuanpepper.
• Japan: I Japan kalles hot pot-retter vanligvis «nabe». Shabu-shabu er en av de mest kjente typene, ved siden av sukiyaki – en søtsalt variant med tynnskåret kjøtt kokt i en soyasausbasert buljong. Men det finnes også mange andre regionale nabe-varianter med ulike ingredienser og tilberedningsmetoder:
  • Yose-nabe: en allsidig hot pot-variant som ofte kombinerer sjømat, kjøtt og grønnsaker, alt etter hvilken region den kommer fra.
  • Chanko-nabe: en mettende og proteinrik gryterett med kylling, tofu og grønnsaker – svært populær blant sumobrytere.
  • Miso-nabe: en miso-basert buljong som gjør retten ekstra smakfull.
  • Kimchi-nabe: en koreanskinspirert fusjon der både kimchi og sterkt krydder sørger for en ekstra spicy smak.
     
• Korea: Jeongol, koreansk hot pot, som ofte tilberedes med sjømat og sterkt smakssatt buljong. Den serveres tradisjonelt med kimchi.
• Vietnam: Lẩu (uttales «lao»), en vietnamisk hot pot som tilberedes med friske urter, tamarind og lett buljong – et forfriskende alternativ til de fyldige variantene. 

Men det alle hot pot-variantene har til felles, er at de sørger for at folk samles ved bordet for å dele, eksperimentere og nyte god mat sammen.

Hot pot og dens europeiske slektninger

I europeisk matkultur finnes det selvfølgelig retter som er nært beslektet med hot pot. Dette viser bare at ideen om å koke og tilberede mat sammen ved bordet er utbredt over hele verden, selv om ingrediensene og skikkene varierer:

• Fondue: Sveitsisk ostefondue er et klassisk eksempel på et selskapelig måltid. Men istedenfor å koke opp buljong dypper man brødbiter i smeltet ost. Fondue Bourguignonne, hvor kjøtt friteres i varm olje, ligner derimot mer på hot pot-metoden.
• Raclette: Selv om det ikke brukes buljong her, lager alle sin egen mat i selskap med andre – smelter ost, legger poteter og tilbehør i små panner – noe som ligner på hot pot-opplevelsen.
• Gryterett: Det er mange one-pot-tradisjoner i det europeiske kjøkken, der maten tilberedes i én stor gryte. Du har for eksempel den franske pot-au-feu (som betyr nettopp «gryte på ilden») og ikke minst den tradisjonelle norske lapskausen. I likhet med andre typer hot pot brukes det kjøtt, grønnsaker og buljong i disse rettene. På den annen side lages de ferdig før de serveres.

Hovedforskjellen mellom hot pot og disse europeiske variantene er altså interaksjonen mellom gjestene og maten. Mens fondue og raclette gir rom for individuell tilpasning, åpner hot pot for langt større variasjon og gir gjestene mer frihet til å tilberede maten sin som de ønsker.

Koreansk barbecue – en annen måte å dele et måltid på

Hot pot er ikke det eneste konseptet fra Asia som fokuserer på den selskapelige middagsopplevelsen. Et annet konsept er koreansk barbecue, der kjøtt, grønnsaker og sjømat tilberedes direkte ved bordet på en innebygd grill. Koreansk barbecue blir stadig mer populært i europeiske restauranter.

I likhet med hot pot ligger fokuset på interaksjon: Alle lager sin egen mat mens de nyter samværet. Koreansk barbecue går likevel mer i retning av grillsmaker og sprø teksturer, mens hot pot gir en mildere og mer aromatisk smaksopplevelse takket være kombinasjonen av buljong og friske ingredienser.

Disse likhetene viser hvor allsidig asiatisk matkultur er – og hvordan den kan tilby spennende alternativer til tradisjonelle retter som raclette og fondue.

Hva gjør hot pot så spesielt?

Hot pot er mer enn et måltid på deling – når de rette menneskene møtes, kan det virkelig bli en minneverdig opplevelse:

1. Individuell variasjon: Gjestene kan selv bestemme hva de vil spise, og hvordan. Ingredienser som mat, grønnsaker, tofu og sjømat kan fritt velges ut og kokes i buljongen.
2. Interaktiv tilberedning: I motsetning til konvensjonelle måltider, der maten serveres à la carte, aktiviseres alle når en hot pot står på bordet. Det skaper en felles opplevelse som handler om mye mer enn bare mat.
3. Intens smak: Buljonger er ofte klare eller lett krydret til å begynne med, men tilføres stadig mer smak etter hvert som ingrediensene tilsettes – en kulinarisk opplevelse i stadig utvikling. Buljongen blir spesielt lekker hvis den raffineres med en skvett Kikkoman Soyasaus i starten.
4. Mange typer buljong: Enten den er mild, smakfull, spicy eller aromatisk, forteller hver hot pot-buljong sin egen historie. Todelte kasseroller er svært populært, da man kan tilberede to buljonger samtidig (f.eks. mild og sterk).
5. Lokal og sesongbasert: I hot pot kan man bruke regionale og sesongbaserte ingredienser, slik at denne asiatiske klassikeren kan nytes hvor som helst. 

Hvordan kan restauranter ta hot pot i bruk?

Selv om hot pot er dypt rotfestet i asiatisk kultur, er det enkelt å ta den inn i europeiske restauranter. Slik gjør man det:

• Utstyr: Elektriske kokepanner til hot pot eller bærbære induksjonsplater lar gjestene lage sin egen mat ved bordet. I Asia er det gjerne bygd en gasstopp inn i bordet, noe som forenkler tilberedningen. Med tosidige yin-yang-gryter kan du tilby to ulike buljonger – for eksempel en sterk og en mild.

• Ingredienser: Fokuser på ferske varer av høy kvalitet. Ditt utvalg av buljonger og dipper raffinerer du med autentiske smaker som Kikkoman Soyasaus, som er naturlig fermentert og utgjør en perfekt base for dipper og buljonger. Populære muligheter:
  • Kjøtt: Tynnskåret oksekjøtt, kylling, svin eller lam.
  • Fisk og sjømat: Reker, blåskjell, akkar, fiskefilet.
  • Vegetariske ingredienser: Tofu, glassnudler, sopp, pak choy, lotusrot, vannspinat.
  • Dipper: Kikkoman Soyasauser, Kikkoman Sesamsaus eller Kikkoman Ponzu Sitron setter prikken over i-en.
• Buljonger: Foruten asiatiske buljonger kan du også utforske andre muligheter, for eksempel en pikant tomatbase eller en tilpasset variant basert på grønnsakskraft, som ofte er tilsatt melk eller plantebaserte alternativer. 
• Fleksibilitet: Gjør hot pot til et spesialtilbud i den kalde årstiden eller til større grupper – den passer perfekt på julefest, familiemåltider eller teamarrangementer.  

Hot pot som brobygger mellom kulturer

Hot pot er ingen forbigående mattrend – den er et symbol på tradisjon, selskapelighet og matglede. Likheten med europeiske klassikere som fondue og gryterett gjør at mange gjester straks vil bli fortrolige med den, samtidig som de asiatiske smakene bringer noe helt nytt til bords.

Med en hot pot på menyen tar du den asiatiske matkulturen inn i restauranten – og gir gjestene dine en unik mulighet til å nyte samværet og oppdage noe helt nytt. En hot pot er mer enn bare et måltid; det er en spennende opplevelse som fører mennesker sammen.